I sak 2020/515 tok klagenemnda stilling til om det var tillatt med dialog om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav etter utløp av tilbudsfristen. Slik klagenemnda så på saken, må det skilles mellom 1) situasjoner hvor tilbudet som ble levert innenfor utløp av tilbudsfristen, allerede inneholdt opplysninger om oppfyllelsen av det aktuelle kvalifikasjonskravet, men hvor disse opplysningene var mangelfulle, og 2) situasjoner hvor kvalifikasjonskravet faktisk ikke er oppfylt på tilbudstidspunktet. Om den førstnevnte situasjonen, der det opprinnelige tilbudet inneholder opplysninger som er relevante for det aktuelle kvalifikasjonskravet, uttalte Forenklingsutvalget i NOU 2014: 4 punkt 20.4.3 at dialogadgangen er vid. Dette utgangspunktet har blitt lagt til grunn av klagenemnda i flere saker, hvor oppdragsgivers dialog ble ansett å være i tråd med regelverket. I den andre situasjonen – hvor leverandøren ikke oppfyller kvalifikasjonskravet på tilbudstidspunktet – er det etter klagenemndas syn vanskelig å karakterisere en etterfølgende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet som en «ettersending» eller «supplering». Klagenemnda fant ikke rettslige holdepunkter for at dialogen også er ment å bli brukt for å avhjelpe kvalifikasjonskrav som ikke var oppfylt på tilbudstidspunktet. Klagenemnda uttalte videre at en oppdragsgivers dialog med leverandørene om hvordan de skal oppfylle kvalifikasjonskrav de ikke tilfredsstilte ved tilbudsfristens utløp, i realiteten innebærer en endring av forutsetningene for konkurransen, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2017/75. Dette vil innebære en forskjellsbehandling i relasjon til de leverandørene som – i respekt for kvalifikasjonskravene – ikke leverte tilbud i konkurransen. Klagenemnda kom derfor til at den dialog som var gjennomført i dette tilfellet var i strid med regelverket, og innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør.
I sak 2019/589 tok klagenemnda blant annet stilling til lovligheten av innklagedes evalueringsmodell. Det fulgte av konkurransegrunnlaget at kontrakt ville tildeles på bakgrunn av formelen S=P+K1+K2 der P representerte leverandørenes tilbudspris, K1 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Kvalitet», og K2 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Oppdragsorganisasjon». Oppfyllelsen av tildelingskriteriene K1 og K2 ble vurdert innenfor et spenn fra 0-15 millioner kroner der leverandørene ble gitt fradrag i tilbudsprisen basert på sin oppfyllelse av de to kvalitative tildelingskriteriene. Desto bedre løsninger leverandørene kunne tilby, desto større prisfradrag fikk de i tilbudsprisen. Dette resulterte i tilbudssummen (S). Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved at tildelingskriterienes relative vekt ikke ble oppgitt i konkurransegrunnlaget, men klagenemnda kom til at en slik evalueringsmodell ikke var mindre forutberegnelig eller etterprøvbar enn eksempelvis modeller der tildelingskriteriene vektes innenfor et nærmere angitt spenn, slik forskriften § 18-1 (6) åpner for.