I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/76 måtte nemnda ta stilling til hvorvidt innklagedes innleide konsulent var inhabil. Klagenemnda uttalte at man ikke kunne bedømme den omstendighet at daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør hadde vært forloveren til konsulenten i 1981 og den senere profesjonelle kontakten mellom partene uavhengig av hverandre. Klagenemnda la også vekt på at forloverrelasjonen mellom konsulenten og daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør verken var gjort kjent internt i innklagedes organisasjon eller for leverandørene som deltok i konkurransen.
I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/23 var spørsmålet hvorvidt høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et ulovlig tildelingskriterium. Klagenemnda fremhevet at det følger av praksis at avgjørende er om tildelingskriteriet er egnet til å identifisere tilbudet med den laveste prisen. Dette beror på en konkret vurdering. Klagenemnda konkluderte med at høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et lovlig tildelingskriterium i foreliggende konkurranse.
I klagenemndas forente saker 2018/329, 2018/340 og 2018/341 hadde innklagede gjennomført en åpen anbudskonkurransen for inngåelse av to rammeavtaler for kjøp av henholdsvis kontor- og institusjonsmøbler og skole- og barnehagemøbler. Først gjennomførte innklagede en evaluering og tildeling, men endret så evalueringen og tildelingen på bakgrunn av at den første evalueringen var gjennomført i strid med regelverket. Nemnda var enig i at den opprinnelige måten å evaluere tilbudene på var i strid med regelverket. Klagerne anførte at endringen av evalueringen var ulovlig og at konkurransen måtte avlyses. I denne vurderingen delte klagenemnda seg i et flertall og et mindretall.