I sak 2019/589 tok klagenemnda blant annet stilling til lovligheten av innklagedes evalueringsmodell. Det fulgte av konkurransegrunnlaget at kontrakt ville tildeles på bakgrunn av formelen S=P+K1+K2 der P representerte leverandørenes tilbudspris, K1 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Kvalitet», og K2 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Oppdragsorganisasjon». Oppfyllelsen av tildelingskriteriene K1 og K2 ble vurdert innenfor et spenn fra 0-15 millioner kroner der leverandørene ble gitt fradrag i tilbudsprisen basert på sin oppfyllelse av de to kvalitative tildelingskriteriene. Desto bedre løsninger leverandørene kunne tilby, desto større prisfradrag fikk de i tilbudsprisen. Dette resulterte i tilbudssummen (S). Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved at tildelingskriterienes relative vekt ikke ble oppgitt i konkurransegrunnlaget, men klagenemnda kom til at en slik evalueringsmodell ikke var mindre forutberegnelig eller etterprøvbar enn eksempelvis modeller der tildelingskriteriene vektes innenfor et nærmere angitt spenn, slik forskriften § 18-1 (6) åpner for.
I sak 2018/158 tok klagenemnda stilling til om bruken av Nordic Office of Architecture, som rådgiver i forkant av plan- og designkonkurransen for prosjektering av det nye regjeringskvartalet, utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Klager anførte at innklagede hadde brutt forskriften (2006) § 3-8 om rådgiverhabilitet, § 3-7 om habilitet etter forvaltningsloven § 6 og forskriften (2006) § 23-1 (8) og (9) om juryens uavhengighet. Klagers anførsler førte ikke frem.
I sak 2018/7 tok klagenemnda stilling til om oppdragsgiver, i et avrop på en rammeavtale om IKT-driftstjenester, kunne kreve tjenestene levert som skyløsning. Klagenemnda fant at den løsningen som var beskrevet i rammeavtalen, og som tilbyderne dermed hadde konkurrert på å levere, var en «on premise-leveranse». Formuleringer i anskaffelsesdokumentene, om at man i fremtiden «… muligens vil […] se en blanding av eget datasenter og skytjenester» o.l., kunne ikke endre på dette. Klagenemnda fant videre at avropet utgjorde en vesentlig endring av rammeavtalen. På denne bakgrunn kom klagenemnda til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede ble ilagt et gebyr på 10 prosent av anskaffelsens verdi.