I sak 2019/589 tok klagenemnda blant annet stilling til lovligheten av innklagedes evalueringsmodell. Det fulgte av konkurransegrunnlaget at kontrakt ville tildeles på bakgrunn av formelen S=P+K1+K2 der P representerte leverandørenes tilbudspris, K1 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Kvalitet», og K2 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Oppdragsorganisasjon». Oppfyllelsen av tildelingskriteriene K1 og K2 ble vurdert innenfor et spenn fra 0-15 millioner kroner der leverandørene ble gitt fradrag i tilbudsprisen basert på sin oppfyllelse av de to kvalitative tildelingskriteriene. Desto bedre løsninger leverandørene kunne tilby, desto større prisfradrag fikk de i tilbudsprisen. Dette resulterte i tilbudssummen (S). Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved at tildelingskriterienes relative vekt ikke ble oppgitt i konkurransegrunnlaget, men klagenemnda kom til at en slik evalueringsmodell ikke var mindre forutberegnelig eller etterprøvbar enn eksempelvis modeller der tildelingskriteriene vektes innenfor et nærmere angitt spenn, slik forskriften § 18-1 (6) åpner for.
I sak 2018/158 tok klagenemnda stilling til om bruken av Nordic Office of Architecture, som rådgiver i forkant av plan- og designkonkurransen for prosjektering av det nye regjeringskvartalet, utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Klager anførte at innklagede hadde brutt forskriften (2006) § 3-8 om rådgiverhabilitet, § 3-7 om habilitet etter forvaltningsloven § 6 og forskriften (2006) § 23-1 (8) og (9) om juryens uavhengighet. Klagers anførsler førte ikke frem.