Sammendrag
Klager påklaget Norsk Filminstitutts vedtak om etterhåndstilskudd til kinofilem "Richard Storken". Klagen gjaldt utmålingen av etterhåndstilskuddet, hvor det mest sentrale spørsmålet var om filmen hadde sitt primærmarked i Norge, jf. forskriften (2009) § 2-7. Medieklagenemnda fremhevet at det ikke kunne tillegges vekt at filmen var dubbet til norsk, og at utgangspunktet etter både ny og gammel forskrift, er at samproduksjoner ikke regnes som å ha Norge som sitt primærmarked. Nemnda forkastet klagen.