Sammendrag
Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av ny hovedbank rammeavtale. Klager var eneste tilbyder i konkurransen og innklagede opplyste ikke om det i forhandlingsmøte. At klager var eneste tilbyder ble gjort kjent i tildelingsbrevet. Klager anførte at innklagede hadde brutt kravet til god forretningsskikk i loven § 5 ved at klager i forhandlingsmøte ble forledet til å tro at klager ikke var den eneste deltakeren i konkurransen. Sekretariatet fant at gjennom å holde klager uvitende om antall tilbydere inntil tildelingsbeslutningen ble gjort kjent, ga innklagede klager et insentiv til å tilby sine beste betingelser, herunder pris. Innklagede opprettholdt et konkurransepress, jf. loven § 5, 2. ledd. Hensikten med innklagedes forretningsstrategi var å oppnå bedre betingelser, hvilket er helt legitimt og riktig i en konkurranse med forhandling. Innklagede bidrog dermed også til effektiv ressursbruk, jf. loven § 1. Innklagedes opptreden var dermed i samsvar med kravet til god forretningsskikk og regelverkets formål om effektiv ressursbruk. Ettersom sekretariatet fant at klagen klart ikke kunne føre frem, ble den avvist som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.