Sammendrag
Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av oversettelses- og revisjonstjenester for Utenriksdepartementet v/Enhet for EØS-oversettelse. Klager anførte at kravet til erfaring fra oversettelse av EU-rettsakter var et krav som unødvendig hindret konkurranse og som var i strid mot anskaffelsesloven § 4 og prinsippene om konkurranse og likebehandling. Slik saken lå an var det ikke tvilsomt at innklagede hadde et legitimt behov for å sikre at tilbudt personell hadde den tilstrekkelige kompetansen og erfaringen med EU-rettsakter, gjennom å stille det aktuelle kravet til erfaring. At innklagede ved å stille dette kravet anså erfaring med revisjon og oversettelse av andre typer EU-dokumenter av ikke-juridisk karakter for ikke å være tilstrekkelig for å oppnå formålet med anskaffelsens, fant sekretariatet verken var usaklig eller vilkårlig skjønnsutøvelse. Det var heller ikke grunnlag for å konstatere at kravet til erfaring representerte en kvalifisert urimelig begrensning av konkurransen. Sekretariatet avviste dermed klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.