Energiklagenemnda opprettholdt RMEs vedtak om avvikling av nettanlegg på Gåsvær i Herøy kommune
Energiklagenemnda kom til samme resultat som Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i sak om avvikling av nettanlegg på Gåsvær i Herøy kommune i Nordland. Nemnda tok stilling til om vilkårene for avvikling av nettanlegget på Gåsvær var oppfylt i henhold til tidligere innvilget fritak fra leveringsplikt etter at sjøkabelen hadde havarert, og eventuelt om noen av nettkundene hadde krav på et frittstående anlegg.
Bakgrunnen for saken var at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i vedtak 13. april 2015 gav nettselskapet Linea AS (tidligere Helgeland Kraft AS) fritak fra leveringsplikten til fritidsboliger på Gåsvær. For fastboende og næringsdrivende ble det gitt fritak fra tilknytningsplikten under nærmere vilkår, herunder etablering av frittstående anlegg. Det ble stilt som betingelse at nettanlegget ikke kunne avvikles før Linea dokumenterte at vedlikeholdskostnadene var for høye til å forsvare videre drift. Linea ble også pålagt å utbetale bidrag på 50 000 kroner per nettkunde til omstilling til lokal energiforsyning.
Strømforsyningen ble opprettholdt frem til et kabelbrudd i november 2024. Linea søkte om avvikling av nettanlegget 13. mars 2025.
RME traff vedtak 23. oktober 2025, og kom frem til at vilkårene for avvikling var oppfylt. RME viste til at kostnadene ved fortsatt forsyning var høye, og at skifte av sjøkabelen ikke ville være samfunnsmessig rasjonelt. RME konkluderte med at det ikke var fastboende eller næringsdrivende på Gåsvær som hadde krav på at Linea skulle etablere et frittstående anlegg. Det ble likevel understreket at Linea hadde plikt til å utbetale bidrag til lokal energiforsyning, og at Linea hadde KPI-justert beløpet fra 50 000 kroner til 65 000 kroner per nettkunde.
Vedtaket ble påklaget av Herøy kommune og tre nettkunder på Gåsvær i perioden 11. – 16. november 2025.
Energiklagenemnda opprettholdt RMEs vedtak. Nemnda presiserte at den ikke skulle ta stilling til fritaket fra leveringsplikt, ettersom dette ble avgjort av NVE i 2015. Spørsmålet var om vilkårene i vedtaket nå var oppfylt.
Nemnda vurderte særlig:
– Om vedlikeholdskostnadene var for høye til å forsvare videre drift
– Om det forelå plikt til frittstående anlegg for eventuelle fastboende og næringsvirksomhet
– Størrelsen på bidraget til omstilling til lokal energiforsyning for resterende nettkunder
Når det gjaldt vedlikeholdskostnadene, la nemnda til grunn at anlegget var over forventet levetid, og at reinvestering ville innebære betydelige reinvesteringskostnader. Nemnda fant ikke grunn til å betvile Lineas kostnadsanslag, og viste til at kostnadsnivået allerede i 2015 ble vurdert som for høyt. Nemnda skrev:
“At kostnadene ved hver enkel utgiftspost har økt de siste ti årene, er ikke unaturlig. Linea har vist til at kravene er strengere i dag enn i 2015 og at det kreves ytterligere investeringer for å overholde krav til leveringskvalitet, sikkerhet og egne standarder. Nemnda kan ikke se at det foreligger konkrete holdepunkter som gir grunn til å tvile på beregningen av kostnadene Linea har lagt til grunn i søknaden. Nemnda ser uansett ikke de nye estimatene fra nettselskapet som avgjørende for resultatet i saken da kostnadsnivået som ble beregnet allerede i 2015 ble ansett som for høyt til å forsvare videre drift. Nemnda ser ingen holdepunkter for at kostnadene skulle være lavere i 2026.”
Videre kom nemnda til at det ikke var fastboende eller næringsvirksomhet som utløste en plikt for Linea til å sørge for frittstående forsyning iht. NVEs vedtak fra 2015.
Nemnda stadfestet også Lineas plikt til å utbetale et engangsbeløp på 65 000 kroner per nettkunde som bidrag til omstilling til lokal energiforsyning.
Hele vedtaket kan leses her: Klagenemndas avgjørelse
