Vedtak i klagesaker om markedsplasskonsesjon for drift av handelsløsning på North Sea Link-kabelen
Gjelder EØS-rettslige regler om kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering for utenlandsforbindelser mellom Norge og tredjeland utenfor det indre markedet? Dette og andre spørsmål tok Energiklagenemnda stilling til i sakene 2022/720 og 2022/742.
EPEX SPOT SE søkte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om konsesjon for å drive handelsplassløsning for North Sea Link-kabelen mellom Norge og Storbritannia. RME avslo søknaden. Begrunnelsen for avslaget var at Nord Pool European Market Coupling Operator (NP EMCO) allerede hadde blitt tildelt markedsplasskonsesjon. I vedtaket ble det vist til at NP EMCO hadde vunnet en anbudskonkurranse for drift av markedsplassløsningen, at konsesjonen var av kortvarig og midlertidig karakter i påvente av en permanent løsning for handel av kraft mellom Storbritannia og EU, samt at det ikke var teknisk mulig å innføre en modell med flere kraftbørser innenfor idriftsettelsesplanen til kabelen.
I klagen gjorde EPEX SPOT SE gjeldende at vedtaket brøt med energilovens forutsetning om tilrettelegging for konkurranse mellom kraftbørser. Videre at reglene i kommisjonsforordning EU 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) gjaldt for undervannskabelen mellom Norge og Storbritannia både på lovfestet og ulovfestet grunnlag. EPEX SPOT SE anførte også at RME under enhver omstendighet hadde plikt til å fastsette vilkår som påla NP EMCO en konkret frist til å implementere en teknisk løsning som åpnet opp North Sea Link-kabelen for flere børser, uavhengig av markedsdesignet i Storbritannia.
Energiklagenemnda ga ikke EPEX Spot SE medhold i klagen. Nemnda bemerket blant annet til at reglene om markedsplasskonsesjon etter forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-9 hadde som formål å legge til rette for effektive, hensiktsmessige og tillitvekkende handelssystemer. Dette var etter nemndas syn ikke det samme som at det måtte legges til rette for konkurranse i det aktuelle markedet. Nemnda konkluderte med at verken lov eller forskrift stiller et krav om konkurranse og flere markedsplasskonsesjoner i den aktuelle saken.
Med hensyn til sakens forhold til EØS-reglene, viste nemnda til at bestemmelsene i energiloven § 4-5a erstatter konsesjon etter energiloven § 4-5 så lenge virksomheten er dekket av CACM. Det samme gjaldt bestemmelsene i § 4-9 og §4-10a i NEM. Nemnda viste her til at CACM etter sin ordlyd kun gjelder «in the Union» jf. forordningens artikkel 1 nr. 2. Nemnda kom til at CACM ikke kunne gjelde North Sea Link-kabelen fordi kabelen ikke er en overføringsforbindelse i verken EU eller EØS. Fordi Storbritannia ikke lenger er en del av det indre markedet for strøm, vil heller ikke CACM komme direkte til anvendelse.
Klagers anførte at reglene i CACM likevel måtte gjelde på ulovfestet grunnlag på grunn av innvirkningen forbindelsen har på det indre markedet i prisområdet NO2 i Norge. Nemnda viste til at innvirkningsdoktrinen etter EU- og EØS-retten er aktuell der et direktivs virkeområde ikke er underlagt noen spesifikk geografisk begrensning, og der doktrinen gir «forutsigbare, umiddelbare og betydelige virkninger i EØS» jf. EFTA-domstolens sak E-8/19 Scanteam mot Norge. Nemnda konkluderte med at doktrinen ikke gjaldt North Sea Link fordi det geografiske anvendelsesområde til CACM var klart formulert til å gjelde i EU/EØS. Nemnda viste også til at innvirkningen på det norske budområdet NO2 ikke var tilstrekkelig til at CACM fikk anvendelse på ulovfestet grunnlag.
Klager ble heller ikke hørt med at RME var pålagt å stille vilkår som påla NP EMCO en konkret frist for å implementere en løsning som ga klager tilgang til North Sea link-kabelen. Nemnda viste her til en rapport fra Statnett, hvor det var lagt til grunn at det var hensiktsmessig å avvente en løsning på britisk side av kraftkabelen. Til slutt viste nemnda til at RME har stilt krav til konsesjonæren om å bidra til utviklingen av en løsning, dersom det gjennom endringer av regelverket eller på annen måte tilrettelegges for flere markedsplasser.
Sak 2022/720 er tilgjengelig her og Sak 2022/742 er tilgjengelig her.
