Klagenemnda avsa nylig en avgjørelse i sak 2020/89, som gjaldt klage på Medietilsynets vedtak om å ikke innvilge en søknad om produksjonstilskudd. Søkeren var en samisk avis, og søknaden ble derfor behandlet med hjemmel i forskrift om tilskudd til samiske aviser av 17. mars 1997.
Det følger av forskriften § 4 andre ledd at avisen må utkomme «regelmessig med minst 48 nummer per år med et gjennomsnittlig nettoopplag på minst 750 eksemplarer» for å være kvalifisert for tilskudd. Sakens kjerne var hvorvidt søkeren hadde et nettoopplag på minst 750 eksemplarer.
I søknaden hadde klager oppgitt at avisen hadde et godkjent nettoopplag på 1168 eksemplarer for det foregående året. Norsk Opplagskontroll AS førte kontroll av søkerens opplagstall på vegne av Medietilsynet. Det ble avdekket at 473 eksemplarer var solgt til bedrifter som hadde gitt avisen som julegaver til sine kunder. Spørsmålet i saken var hvorvidt disse 473 eksemplarene skulle medregnes i opplaget.
I henhold til forskriften § 15 hadde Medietilsynet fastsatt retningslinjer for fastsettelse av opplaget til samiske aviser. Én retningslinje (punkt 8) lød som følger: «Abonnement skal være individuelt bestilt og betalt. Dersom det betales for flere abonnenter, skal det følge adresseliste med. Disse skal kunne kontrolleres mot avismottakeren.»
Medietilsynet avslo klagers søknad på bakgrunn av at avisens nettoopplag ikke kunne anses for å omfatte minst 750 eksemplarer for det foregående året. Tilsynet utelot de 473 eksemplarene som var solgt til bedrifter, begrunnet i at abonnementet for disse ikke kunne anses «individuelt bestilt og betalt».
Klagenemnda delte seg i et flertall og mindretall vedrørende dette spørsmålet; nærmere bestemt hvordan den omtalte retningslinjen (punkt 8) skulle forstås.
Essensen i flertallets votum er at retningslinjen åpner for at det kan betales for flere abonnement, og at det i et slikt tilfellet er avgjørende hvorvidt det medfølger adresselister som muliggjør kontroll. Flertallet viste videre til at reglene for tilskudd som følger opplagsforskriften av 2014 og opplagsreglene som er utarbeidet av MBL og LLA slår fast at gaveabonnement skal medregnes i opplaget.
Essensen i mindretallets votum er at det sentrale i den omtalte retningslinjen er at abonnementet er «individuelt bestilt og betalt», og at det er anstrengt å tale om en «individuell bestilling» når en bedrift kjøper et større kvantum abonnement, for deretter å gi disse videre til kunder. Mindretallet viser også til at det ville ha vært naturlig at det kom eksplisitt til uttrykk i den aktuelle retningslinjen, dersom det var tilsiktet at et hvilken som helst form for gaveabonnement skulle medregnes i opplaget.
Klagenemndas flertall kom altså frem til at det ikke var grunnlag for å utelate de 473 eksemplarene fra klagers nettoopplag, slik at minstekravet om et opplag på 750 eksemplarer for det foregående året var oppfylt.
Medieklagenemnda opphevet på denne bakgrunn Medietilsynets vedtak, og sendte saken tilbake til tilsynet for ny behandling basert på den tolkningen av retningslinjen (punkt 8) som flertallet hadde redegjort for.
Avgjørelsen i sin helhet finner du her.