Medieklagenemnda har fått ny myndighet

Dette innebærer at nemnda nå skal overprøve Patentstyrets vedtak etter den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven gjelder kollektiv forvaltning av opphavsrett for blant annet forfattere, produsenter av lydopptak og film og billedkunstnere. Kollektiv forvaltning av rettigheter omfatter utstedelse av lisenser og inngåelse av avtaler med brukere, innkreving av vederlag for bruken, fordeling av inntekter til rettighetshaverne og håndheving av bruk uten tillatelse, mv.

Lov av 28. mai 2021 nr. 49 om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. trådte i kraft den 1. juli 2021. Denne skal i henhold til formålsparagrafen «sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshaveres valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter». Loven gjelder «kollektive rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner», jf. § 2 første ledd.

Åndsverksloven gir opphaveren til et åndsverk enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, jf. § 3. Tilsvarende vern er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere, blant annet utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og kringkastingsselskaper, jf. åndsverkloven kapittel 2. Bruk av beskyttet materiale krever som hovedregel samtykke (lisens/avtale) fra forskjellige innehavere av opphavsrett og nærstående rettigheter, for eksempel forfattere, visuelle og utøvende kunstnere, komponister, tekstforfattere, produsenter og forleggere. Normalt kan rettighetshaveren velge mellom å forvalte sine rettigheter selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon – kollektiv forvaltning. På mange områder er det verken praktisk mulig eller økonomisk lønnsomt for en rettighetshaver selv å forvalte rettighetene. Kollektiv forvaltning av rettigheter vil da være hensiktsmessig og en viktig inntektskilde for mange rettighetshavere. Kollektiv forvaltning forenkler også masseklarering av rettigheter, noe som gjør det mulig å tilby tjenester som inneholder store mengder beskyttet materiale. I Norge utøves kollektiv forvaltning av rettigheter av organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO.

Kollektiv forvaltning av opphavsrett omfatter blant annet utstedelse av lisenser og inngåelse av avtaler med brukere, innkreving av vederlag for bruken, fordeling av inntekter til rettighetshaverne og håndheving av bruk uten tillatelse. Kollektive forvaltningsorganisasjoners virksomhet var frem til direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning ble vedtatt, ikke regulert på EU-nivå. I Norge har det frem til nå ikke vært spesielle regler for hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal utøve sin virksomhet, bortsett fra enkelte bestemmelser om slik forvaltning i forskrift til åndsverkloven §§ 3-2 til 3-7.

Etter den nye loven skal Patentstyret føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Loven innebærer at Patentstyret kan gi pålegg om å rette forhold etter § 49. For enkelte overtredelser kan Patentstyret ilegge overtredelsesgebyr etter § 50. Klager over vedtakene skal behandles av Medieklagenemnda, jf. § 49.

Medieklagenemnda behandler fra før klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven § 2-14, bildeprogramloven, lov om åpenhet om eierskap i medier, forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og forskrift om tilskudd til samiske aviser. I tillegg behandler Medieklagenemnda klager over Norsk filminstitutt og de regionale filmsentrene sine vedtak etter regelverket om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk.

mikrofon