Vi har tatt en prat med leder for Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda, Martin Hennig

Klagenemndssekretariatet er sekretariat for ni ulike nemnder. Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda er to av disse. Lotterinemnda overprøver vedtak fra Lotteritilsynet som gjelder lov og forskrift om pengespill. Frivillighetsregisternemnda overprøver Frivillighetsregisterets vedtak som gjelder frivillighetsregisterloven og grasrotforskriften. Nemnden behandler altså spørsmål om alt fra om en frivillig organisasjon kan få merverdiavgiftskompensasjon eller grasrotmidler til internasjonale selskaper ilagt store overtredelsesgebyr for å tilby ulovlige pengespill.

Martin Hennig er leder for begge disse nemndene. Han arbeider til daglig som førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Her har han spesialisert seg innen EU/EØS-rett. Martin har også tidligere vært konstituert lagdommer i Hålogaland lagmannsrett.

Hvordan ble det til at du ble leder av Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda?

– Det startet med at jeg fikk en telefon fra Kultur- og likestillingsdepartementet som lurte på om jeg ville bli nemndsmedlem. Jeg sendte over noen opplysninger om meg selv, og fortalte om min bakgrunn og erfaring fra Det juridiske fakultet og domstolene, og fikk da forespørsel om å bli leder av nemndene. Det kan ha hatt med EØS-kompetansen min å gjøre, særlig etter at Nav-saken hadde fått mye oppmerksomhet i media.

Du har vært nemndsleder siden 2021. Hva vil du trekke frem som det viktigste eller mest interessante arbeidet du har gjort som leder av disse nemndene?

– Det viktigste er det faglige, å holde høyt nivå på avgjørelsene. Effektivitet og å få unna restanser er også viktig. Det har vi fått til veldig bra. Det var mye arbeid i starten med å blant annet finne vår måte å jobbe på. Nå fungerer det bra og det er høyt nivå på arbeidet. Det som er mest interessant er for meg de store sakene som handler om utenlandske pengespillselskaper, mange av dem med sete på Malta. Disse sakene reiser EØS-rettslige spørsmål og spørsmål knyttet til folkeretten.

Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemndas vedtak bygger i stor grad på forskrifter og praksis knyttet til disse. Hvordan er det å arbeide med et rettsfelt der det er få kilder?

– Jeg er ikke helt enig i at det er få rettskilder. Mange av spørsmålene har riktignok ikke vært for domstolene, men vi har kilder i form av ulike lover, lovforarbeid, forvaltningspraksis og forskrifter. Vi finner også støtte for våre avgjørelser i de generelle prinsippene som utledes fra rettspraksis, og vi klarer å løse sakene innenfor rammen av forvaltningsretten. Så vi står ikke på helt bar bakke. Det er også store sprang i arbeidet. På noen områder er det mye rettskildemateriale å bygge på, slik som i EØS-retten med blant annet praksis fra EFTA-domstolen og EU-domstolen.

Hva driver du med utenom nemndsarbeid?

Fritiden går med til familie og hobbyer. Jeg har ungdommer i huset og full jobb ved universitetet som krever sitt. Når jeg har en ledig stund liker jeg å skru på gamle biler og motorsykler.

 

Kan du fortelle litt om jobben ved Det juridiske fakultet i Tromsø og forskningen din?

– Til daglig jobber jeg som førsteamanuensis og underviser i mange fag, primært EU/EØS-rett, og med ujevne mellomrom konkursrett, panterett, dynamisk tingsrett og litt strafferett og straffeprosess.
Jeg skrev og doktorgrad om hvordan EU- og EØS-retten påvirker norsk alkohol- og tobakkspolitikk. For vår del, her i Norge har vi sett at EØS-avtalen har medført en viss liberalisering av alkoholpolitikken, men vi at vi har klart å beholde et strengt regelverk når det gjelder tobakk. For eksempel ble forbudet mot å selge rusbrus i norske dagligvareforretninger opphevet på grunn av EØS-retten. Begrunnelsen for dette er at vi har et åpent europeisk marked, og uten tilgang til utsalgsstedene kan dette føre til et vern av øl og ølbryggeriene, som alltid har kunnet kjøpe på buttikken. I Norge har vi også klart å beholde forbudet mot alkoholreklame, mens i Sverige de tolket de EU-retten annerledes, og begrenset der sitt reklameforbud til bare å omfatte et forbud mot reklame for brennevin. Norges Høyesterett foretok her en strengere vurdering av nødvendigheten av et totalforbud av hensyn til å verne av folkehelsen enn hva som ble vektlagt av svenske domstoler.

 

Du har vært involvert i arbeid knyttet til Nav-saken. Kan du fortelle litt om hva dette handlet om?

– Nav-sakene handler om folk som gikk på trygd og tok med seg trygdeytelsene sine ut av Norge. Den første saken gjaldt en trygdemottaker som dro til Italia mens han gikk på arbeidsavklaringspenger. Å ta med seg trygdeytelser til utlandet var forbudt og straffbart etter folketrygdloven, og mange har fått fengselsstraff for dette. I etterkant har man imidlertid tolket det slik at EØS-reglene åpner for at man fritt kan ta med seg enkelte trygdeytelser innenfor EØS-området, og disse reglene går foran norsk rett. Det ble en stor skandale, som de fleste er klar over. I mitt arbeid har jeg vurdert rammene for eksport av trygdeytelser, og har jobbet med dette siden 2019. Arbeidet med Nav-problematikken bygger på foregår i samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og arbeids- og inkluderingsdepartementet, som også finansierer denne forskningen. Jeg kan nevne at I år hadde vi en stor trygderettskonferanse i Tromsø med over 100 deltagere, blant annet fra departementet, universitetene og andre offentlige instanser. Samarbeidet med departementet har videre ført til at vi har fått ansatt stipendiater ved de tre universitetene, som alle jobber med trygd- og EØS-relevante problemstillinger. Så man kan kanskje også si at det kom noe godt ut av Nav-skandalen i den forstand at vi nå får bygd opp et solid fagmiljø og kan bidra til å forhindre lignende situasjoner i tiden fremover.

 

Du kan lese mer om frivillighetsregisternemnda her og lotterinemnda her.