Forholdet mellom Markedsrådet og Medieklagenemnda

Fra og med 1. januar 2021 innehar Klagenemndssekretariatet sekretariatsfunksjonen for både Medieklagenemnda og Markedsrådet. Selv om begge klageorganene er helt uavhengige av hverandre, er det likevel interessant at enkelte vedtak som angår visse former for markedsføring bringes inn for Medieklagenemnda i stedet for Markedsrådet.

Det følger av markedsføringsloven § 1 at loven gjelder blant annet kontroll med markedsføring og handelspraksis, når «ikke annet er bestemt». Markedsføringslovens bestemmelser gjelder derfor i utgangspunktet på all form for markedsføring og handelspraksis, med mindre det er fastsatt noe annet.

Kringkastingsregelverket opererer med et tosporet system når det gjelder hvem som fører tilsyn med de ulike bestemmelsene. Dette er også bestemmende for hvem som er klageorgan for vedtak som påklages i medhold av kringkastingsloven. Det følger nemlig av kringkastingsloven § 2-14 at klager over «Medietilsynets enkeltvedtak etter loven», skal behandles av Medieklagenemnda.

I henhold til kringkastingsforskriften § 1-8 første ledd fører Forbrukertilsynet tilsyn med reklame som rammes av kringkastingsloven § 3-1 første ledd og kringkastingsforskriften §§ 3-4 andre ledd og 3-6. Det følger av dette at Forbrukertilsynet fører tilsyn med reklameinnslag som er særlig rettet mot barn og unge under 18 år i kringkastingen, samt forbudet mot våpenreklame. Dette innebærer at klager over vedtak som tilsynet treffer i henhold til disse bestemmelsen, bringes inn for Markedsrådet.

Etter kringkastingsforskriften § 1-8 andre ledd fører Medietilsynet tilsyn med øvrige bestemmelser i kringkastingsloven og –forskriften. Dette innebærer blant annet at Medietilsynet fører tilsyn med blant annet politisk og religiøs reklame, samt skjult reklame og markedsføring som finner sted i kringkastingen. I tillegg kan Medietilsynet blant annet forby videresending av fjernsynskanaler som sender reklame i strid med norsk lov m.v. Fra og med 1. januar 2021 fører også Medietilsynet tilsyn med om markedsføring i fjernsyn er i strid med pengespilloven § 2, lotteriloven § 11 eller forskrift gitt i medhold av totalisatorloven. Klager over slike vedtak bringes inn for Medieklagenemnda.