I sak 2018/485 valgte Medieklagenemnda å oppheve vedtaket til Norsk Filminstitutt (NFI) ved avgjørelse 20. desember 2019.
Saken gjaldt NFIs avslag på krav om utbetaling av produksjonstilskudd til produksjonen «Fremvandrerne» (tidligere «Beforeigners») – et prosjekt utviklet av Rubicon TV AS i samarbeid med visningsplattformen HBO Nordic AB.
Rubicon hadde søkt om produksjonstilskudd fra NFI og fått dette innvilget, men da Rubicon anmodet om utbetaling av første rate av tilskuddet, traff NFI vedtak om avslag. Begrunnelsen var at vilkårene for utbetaling ikke lenger var oppfylt.
For å få tildelt produksjonstilskudd fremgår det av forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon (forskriften) § 3-3 bokstav a at:
«søker må kunne dokumentere at produksjonsforetaket har de nødvendige rettighetene til å gjennomføre prosjektet»
og bokstav b slår fast at:
«søker må kunne inngå avtaler om salg, distribusjon og visning etter ferdigstillelse».
NFI la til grunn for sitt avslag at produksjonsavtalen som var inngått mellom Rubicon og HBO etter at produksjonstilskuddet var innvilget, innebar at det var HBO som nå hadde den faktiske og rettslige disposisjonsretten over produksjonen, og at vilkårene i forskriften § 3-3 bokstav a og b dermed ikke lenger var oppfylt for Rubicons vedkommende. Dette var ikke Rubicon enig i, og vedtaket ble påklaget.
Medieklagenemnda var ikke enig i NFIs tolkning av produksjonsavtalen mellom Rubicon og HBO, og mente at det samlet sett ikke kunne legges til grunn at avtalen medførte en overføring av rettigheter til HBO i et slikt omfang at vilkåret «nødvendige rettigheter» i forskriften § 3-3 bokstav a ikke lenger var oppfylt.
Medieklagenemnda var heller ikke enig i NFIs tolkning av forskriften § 3-3 bokstav b om at den stiller krav om at produksjonsselskapet, også etter at produksjonen er ferdigstilt, fortsatt skal kunne inngå avtaler om salg, distribusjon og visning. Medieklagenemnda uttalte til dette:
«I likhet med klager mener Medieklagenemnda at en slik tolkning av bestemmelsen ikke fremstår som nærliggende. Norske produksjonsselskap har som hovedregel ikke egne midler til å finansiere produksjoner. Det er derfor helt vanlig at det avtales overføring av rettigheter til salg, distribusjon og visning før ferdigstillelse, og dette skjer for å sikre nødvendig fullfinansiering av produksjonen. Omfanget av rettighetsoverdragelsene vil klart nok variere med behovet for annen finansiering. I mangel på sikre holdepunkter i selve forskriftsteksten er nemnda av den oppfatning at bestemmelsen i forskriften § 3-3 bokstav b ikke kan tolkes slik at det er et vilkår for å få produksjonstilskudd at produsenten har rettigheter til å inngå avtaler om salg, distribusjon og visning etter at produksjonen er ferdigstilt.
Medieklagenemnda legger etter dette til grunn at forskriften § 3-3 bokstav b bare stiller krav om at produksjonsselskapet i utviklings- og produksjonsfasen må kunne inngå avtaler om den kommersielle utnyttelsen av det ferdige produktet. Dette er forøvrig en tolkning som samsvarer godt med uttalelsene i høringsnotatet om at tilskuddsordningene NFI forvalter ikke skal være rettet mot rene linje- og entrepriseproduksjoner.».
På denne bakgrunn valgte Medieklagenemnda å oppheve NFIs vedtak.
Avgjørelsen i sin helhet finner du her.