Vi har tatt en prat med leder for Stiftelsesklagenemnda, Gudmund Knudsen

Klagenemndssekretariatet er sekretariat for ni ulike nemnder. Stiftelsesklagenemnda er én av dem. Stiftelsesklagenemnda overprøver vedtak fattet av Stiftelsestilsynet etter stiftelsesloven, arveloven og dekningsloven. Nemndas kjerneområde er – slik navnet tilsier – stiftelsesretten og stiftelsesloven, men nemnda behandler også spesielle og nært beslektede saker etter dekningsloven og arveloven. De siste årene har mesteparten av sakene til behandling i nemnda omhandlet omdanning av stiftelser og andre liknende rettsdannelser etter stiftelsesloven § 46.

Gudmund er en sentral fagperson innen stiftelsesretten i Norge. Sammen med Geir Woxholth har Gudmund skrevet sentral faglitteratur, Stiftelsesloven med kommentarer (2004). Gudmund skriver også lovkommentarene på Gyldendal Rettsdata. Han var leder for utvalget som utarbeidet NOU 2016: 21 Forslag til ny stiftelseslov, og har siden 2019 vært leder for Stiftelsesklagenemnda. I sitt daglige virke har Gudmunds fagområde likevel favnet bredere; selskapsretten. Gudmund har arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling fra 1974-1990, og siden 1990 har han vært advokat og senere rådgiver i Advokatfirmaet BAHR. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 2008.

– Du har hatt en lang og allsidig karriere, Gudmund. Var karrieren nøye planlagt på forhånd? Eller er det i større grad tilfeldigheter som har ledet deg?

– Jeg kan vel ikke akkurat si at karrieren min har vært så nøye planlagt, men heller et resultat av tilfeldigheter sammen med faglig interesse for de rettsområdene jeg har arbeidet med.

– Hvem eller hva inspirerer og engasjerer deg?

– Jeg har alltid vært så heldig å arbeide sammen med flinke folk som har inspirert meg og som har trukket meg inn i arbeid som har interessert meg. Dette gjelder ikke minst arbeidet med stiftelsesretten.

– Det er ikke et stort fagmiljø for jurister innen stiftelsesrett i Norge. Hvordan ble du først ble introdusert for stiftelsesretten? Og hva gjorde at du ble så interessert i dette faget?

– Allerede da jeg arbeidet i Lovavdelingen på 1970-tallet ble jeg trukket inn i arbeidet med den første stiftelsesloven av 1980. Dette arbeidet ble fulgt opp med forskriftsarbeid og uttalelser om tolkingen av loven. På den tida var det de daværende fylkesmennene som hadde førstehåndsansvaret for håndhevingen av loven, og med Justisdepartementet som klageinstans.

– Vi må snakke om utvalgsarbeidet, forslaget til ny stiftelseslov. Du ledet utvalget som skulle evaluere stiftelsesloven i 2016, og dere utarbeidet en NOU samme år. I NOU-en viste utvalget til flere behov for endringer i loven og fremmet forslag om en ny stiftelseslov. En ny lov har nå vært etterspurt i «bransjen» over mange år. Likevel lar en ny lov fortsatt vente på seg. Kommer det en ny stiftelseslov? På hvilket område innen stiftelsesretten mener du det største behovet for lovendring er?

– Jeg var også med i Woxholth-utvalget som i 1998 la fram NOU 1998: 7 om stiftelser. Denne utredningen ligger til grunn av den gjeldende stiftelsesloven av 2001. Jeg ble kanskje litt overrasket da departementet spurte meg om å lede arbeidet med ny lov i 2016. Departementet ga oss en ganske kort frist, men takket være en god innsats fra alle utvalgsmedlemmene og sekretærene synes jeg vi gjorde et godt arbeid. Vi fikk da også stort sett gode tilbakemeldinger i høringsrunden. Det er ikke godt å si hvorfor utredningen ikke har ført til ny lovgivning. Det kan vel ha noe å gjøre med prioritering i departementet å gjøre. Stiftelsesretten er vel kanskje ikke det som står øverst på prioritetslisten i departementet. Utviklingen går imidlertid i retning av stadig flere store stiftelser som dekker et stort samfunnsnyttig behov. Jeg synes derfor at dette er et område som også burde interessere politikerne. En fersk undersøkelse viser at norske stiftelser årlig skaper verdier på mer enn 58 milliarder kroner. Stiftelsene har en samlet egenkapital på over 220 milliarder kroner og delte i 2021 midler på over 7,2 milliarder kroner. Lovgivningen bør støtte opp under denne utviklingen, så som gjennom reglene om kapitalforvaltningen i stiftelser og gjennomføringen av formålet. I det siste har vi sett en utvikling i retning av at stiftelsene fremmer formålet ikke bare gjennom tradisjonelle utdelinger, men også gjennom såkalte formålsinvesteringer – eller «impact investing». Dette er områder som sto sentralt i utvalgsarbeidet, og der vi vel burde få ny lovgivning som støtter opp under utviklingen.

– Du har nå vært leder for Stiftelsesklagenemnda i 4 år, og har nettopp blitt oppnevnt for en ny periode. Hva vil du trekke frem som det viktigste eller mest interessante arbeidet du har gjort som leder for Stiftelsesklagenemnda? Og hvordan opplever du samarbeidet mellom sekretariatet og nemnda?

– Jeg ser på arbeidet som en del av det å ivareta rettssikkerheten i samfunnet. Klagenemndsbehandlingen gir de det gjelder en mulighet til å få overprøvd Stiftelsestilsynets vedtak av en uavhengig instans uten at dette trenger koste dem noe særlig. Tradisjonell domstolsbehandling er neppe noe alternativ. Jeg ser det spesielt som viktig at klagesaksbehandlingen blir så raskt som mulig. Det er jo en del av rettssikkerheten. Her synes jeg vi i nemnda gjør en god innsats, ikke minst takket være den gode innsats fra sekretariatets side. Saksbehandlingstida i nemnda er nå på om lag 84 dager, og det må vi si oss fornøyd med. I det hele tatt synes jeg vi har et godt samarbeid som gjør det til en lett oppgave å være leder for nemnda.

– Til sist: Du har som nevnt hatt en lang karriere. Du er fortsatt aktiv, både som rådgiver i BAHR og leder for Stiftelsesklagenemnda. I et nylig intervju med Advokatbladet om senior-ordningen i BAHR, gir du tydelig uttrykk for at ordningen er viktig for deg.

– Ja, jeg har en grei hverdag med en passende kombinasjon av arbeid som interesserer meg samtidig som jeg får den tida jeg vil til andre ting. Jeg er ikke spesielt bekymret med tanke på en «ren» pensjonisttilværelse. Til det har jeg såpass mange interesser utenfor jussen.

Du kan lese mer om Stiftelsesklagenemnda og nemndas arbeid her.