Gå til innhold

Bruken av referanser som tildelingskriterium

Klagenemnda har i to nye avgjørelser uttalt seg om bruken av referanser som tildelingskriterium. I begge sakene kom nemnda til at tildelingskriteriet var i strid med regelverket.  

Sak 2019/364  

I den første saken, sak 2019/364 – som gjaldt inngåelse av en rammeavtale for kjøp av renholdstjenester for næringslokaler i Trondheim og Stjørdal kommune – var spørsmålet om tildelingskriteriet «Kvalitet» var lovlig. Innklagede la opp til at kvaliteten på tilbudene skulle evalueres på bakgrunn av referanser fra tilsvarende oppdrag leverandørene hadde hatt de siste årene. 

Det følger av forskriften § 18-1 (3) bokstav b at tildelingskriteriene «for eksempel» kan omfatte «den tilbudte bemanningens […] erfaringer». Forutsetningen er at «kvaliteten på bemanningen er av stor betydning for utførelsen av kontrakten».  

Klagenemnda fant at en generell vurdering av leverandørene ikke var egnet til å belyse relevante styrker og svakheter ved leverandørenes tilbud, og tildelingskriteriet «Kvalitet» var på denne bakgrunn ulovlig. Klagenemnda kom også med  følgende uttalelse om vurderingen etter § 18-1 (3) bokstav b: 

«Formuleringen «for eksempel» innledningsvis i forskriften § 18-1 (3), og den tilsvarende formuleringen i direktivets artikkel 67 (2), tilsier isolert sett at ingen av de etterfølgende bokstavene er ment å være uttømmende. Forhistorien til bokstav b) gir imidlertid grunn til å vurdere dette annerledes. Som påpekt av Kristian Jåtog Trygstad, Tildeling av offentlige kontrakter, 2. utg. 2017, s. 131 er bokstav b) et konkret utslag av EU-lovgivers vurdering av adgangen til å premiere leverandørenes egenskaper i tildelingsfasen, i lys av tidligere praksis fra EU-domstolen. Det ville gitt lite mening hvis oppdragsgiver kunne sett bort fra vilkåret om at kvaliteten på bemanningen skal være «av stor betydning for utførelsen av kontrakten», under henvisning til at bestemmelsen bare lister opp eksempler.» 

Sak 2019/269  

I den andre saken, sak 2019/269 – som gjaldt drift og vedlikehold av sambandssystemer og fjernkontroll – var spørsmålet om innklagede lovlig kunne benytte tildelingskriteriet «Referanser». Det tilhørende dokumentasjonskravet var «Totalt tre referanser i form av tilbakemeldinger på leveranse/jobber som er sammenlignbare i både omfang og kompleksitet.»  

Slik kriteriet og det tilhørende dokumentasjonskravet var utformet, var det lagt opp til en helt generell vurdering av oppdragsgivers oppfatninger av leverandøreneKlagenemnda fant på denne bakgrunn at kriteriet var i strid med forsyningsforskriften § 14-1 (3) bokstav b 

«All den tid det er referansenes erfaringer med leverandørene som sådanne, og ikke med den tilbudte bemanningen som er gjort til vurderingstema, er nemnda av den oppfatning at innklagede har overtrådt forskriften § 14-1 (3) bokstav b.»  

Klagenemnda påpekte likevel at det ikke alltid gir god mening å skille skarpt mellom generelle og oppdragsspesifikke referanser:  

«Klagenemnda erkjenner at det i noen tilfeller ikke gir god mening å skille skarpt mellom  generelle og  oppdragsspesifikke referanser, eksempelvis i et leverandørmarked med små aktører og/eller hvor det er underforstått at det nær sagt er alle leverandørens ansatte, eventuelt alle innenfor den relevante delen av leverandørens virksomhet, som utgjør «den tilbudte bemanningen» som oppdragsgiver ønsker å evaluere. Slik saken er opplyst for nemnda, finner imidlertid ikke nemnda å kunne legge til grunn at så er tilfelle i vår sak.»