KOFA – Hva har skjedd første halvår 2022?

Status for KOFA første halvår 2022: Kraftig økning i antall prioriterte saker og tilbake til normalen når det gjelder brudd på regelverket.

 

I 2021 behandlet klagenemnda langt flere saker hvor det ikke ble konstatert brudd på anskaffelsesregelverket, enn saker hvor det ble konstatert brudd. Hittil i år fordeler det seg annerledes, med en liten overvekt av saker hvor klagenemnda har konstatert regelbrudd. Så langt i 2022 ser det ut til at antallet prioriterte saker øker sammenlignet med tidligere år. Normalt ligger andelen prioriterte saker på ca. 25 prosent, mens andelen hittil i år har vært ca. 40 prosent.

Line Rakner, seksjonssjef for offentlige anskaffelser og ansvarlig for KOFA, sier at det er svært positivt at offentlige oppdragsgivere velger å utsette kontraktsinngåelse i økende grad. Å vente med kontraktsinngåelse betyr at KOFAs avgjørelser får større betydning, fordi oppdragsgiverne da kan rette feil dersom det viser seg at det foreligger regelbrudd som har påvirket utfallet av konkurransen. Ved vanlige rådgivende saker er valgmulighetene færre, fordi man da allerede har inngått kontrakt med en leverandør som kanskje ikke skulle hatt kontrakten i første omgang. KOFA har alltid hatt lav saksbehandlingstid på ca. 2 måneder for prioriterte saker. Oppdragsgiver får saken fort ut av verden ved å velge denne fremgangsmåten, og Line tenker derfor at det er positivt dersom denne utviklingen fortsetter.

Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at vi nå er tilbake til en situasjon med flere saker med brudd enn i fjor. Line antar at det er tilfeldig, og at vi er nå er tilbake til normalsituasjonen slik den var før 2021.

Hvilke trender ser du ellers, Line, når det gjelder KOFA-sakene?

Vi ser at de fleste regelbruddene faller innenfor disse fire kategoriene:

  • Ulovlig tildelingskriterium, herunder manglende tilknytning til leveransen
  • Avvisning av leverandør eller tilbud
  • Tilbudsevaluering
  • Prinsippet om etterprøvbarhet

Under kan dere lese litt om noen saker som gjaldt den første problemstillingen om manglende tilknytning til leveransen.

Har tildelingskriteriet tilknytning til leveransen?

Det følger av anskaffelsesforskriften at tildelingskriteriene skal ha tilknytning til leveransen. Dette kravet er oppfylt dersom kriteriet relaterer seg til de tjenestene eller varene som kontrakten gjelder. Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at et tildelingskriterium har tilstrekkelig tilknytning til leveransen når det legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved ytelsene som tilbys.

Klagenemnda behandlet i sak 2022/596 spørsmålet om flere av vurderingsmomentene under tildelingskriteriet kvalitet manglet den nødvendige tilknytningen til de rørleggertjenestene som skulle leveres. Slik tildelingskriteriet var utformet, var det lagt opp til å premiere interne ressurser og løsninger, uten en nærmere vurdering av relevansen disse hadde for rammeavtalen. Det var også lagt opp til å premiere tilgangen på interne ressurser og innomhusløsninger. Oppdragsgiver mente dette var relevant fordi det ville være tidsbesparende og rimeligere dersom leverandøren løste oppdraget uten ekstern bistand. Det var imidlertid ikke lagt opp til at leverandørene skulle beskrive kvaliteten, herunder effektiviteten, på egne ressurser. Klagenemnda fant derfor at kvalitetskriteriet manglet den nødvendige tilknytningen til leveransen.

De forente sakene 2022/326 og 2022/322 gjaldt kjøp av renholdsrekvisita. Priskriteriet skulle evalueres basert på 31 av 277 etterspurte produkt. Dette medførte at det bare var halvparten av rammeavtalens estimerte verdi som var gjenstand for evaluering. Produktene som inngikk i evalueringen besto heller ikke av et representativt utvalg produkter som ga oppdragsgiver grunnlag for å sammenligne leverandørenes prisnivå på den totale leveransen.

Innklagede forklarte at disse 31 produktene ble valgt ut fordi dette var de eneste man hadde kjente forbrukstall fra, og at det var usikkert hvor mye det ville kjøpes fra det øvrige produktsortimentet. Dette endret imidlertid ikke på det faktum at priskriteriet må utformes på en måte som gjør det egnet til å utpeke det laveste tilbudet. Klagenemnda kom derfor til at priskriteriet manglet den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen.

Klagenemndas avgjørelse i sak 2022/277 gjaldt anskaffelse av vaskeritjenester. Slik tildelingskriteriet miljø var beskrevet, la det opp til en vurdering av om leverandørene hadde, eller var i ferd med å innføre, et sertifisert miljøledelsessystem. Slik klagenemnda forsto kravet, var det selve sertifiseringen som ville gi uttelling, og ikke de underliggende egenskapene man måtte oppfylle for å bli sertifisert. Tildelingskriteriet var ikke knyttet til konkrete miljøparametere som ytelsen skulle evalueres på. Sertifisering eller fravær av sertifisering, ga derfor ikke opplysninger om kvaliteten på ytelsen som skulle leveres. Tildelingskriteriet var derfor ikke egnet til å bedømme sterke og svake sider ved de tilbudte ytelsene.

Klagenemnda tar nå sommerferie, og neste nemndsmøte vil avholdes 15. august 2022.
Line Rakner, seksjonssjef