Nye vedtak fra Stiftelsesklagenemnda: En av to kommuner som klaget fikk adgang til å oppheve boligstiftelsen

Stiftelsesklagenemnda har nå avgjort tre klagesaker etter nytt kapittel 6 A i stiftelsesloven. Dette er de første klagesakene nemnda behandler etter lovendringen. I alle sakene hadde Stiftelsestilsynet fattet vedtak om å nekte registrering av kommunenes vedtak om opphevelse av boligstiftelsene, med den begrunnelse at vilkårene for opphevelse i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b – om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner» – ikke var oppfylt. I én av sakene, 2024/0757, ble tilsynets vedtak omgjort, og Trondheim kommunes vedtak om opphevelse av Boligstiftelsen i Trondheim tillates registrert i Stiftelsesregisteret.

Avgjørelsene er publisert på vår nettside. Her er lenke til avgjørelsene: 2024/0757, 2024/0597 og 2024/0598.

Kort om lovendringen:

Den 1. januar 2023 fikk stiftelsesloven et nytt kapittel 6 A (§§ 55a – 55e), som innebærer at kommuner – i en begrenset periode – kan oppheve kommunale boligstiftelser og overføre stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser til kommunen. Forutsetningen er at kommunen har opprettet boligstiftelsen, og at stiftelsen har et formål som angitt i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav a. Kommunen må også, før det fattes vedtak om opphevelse av boligstiftelsen, utarbeide en rapport om opphevelsen. Rapporten skal forelegges stiftelsens styre for uttalelse, og uttalelsen skal inngå i saksdokumentene i den videre behandlingen i kommunen.

Stiftelsestilsynet har etter reglene i stiftelsesloven kapittel 6 A en annen rolle enn i omdanningssaker etter de vanlige reglene i stiftelsesloven kapittel 6. Etter stiftelsesloven § 55 b første ledd er det kommunen – ikke tilsynet – som har myndighet til å oppheve stiftelsen. Kommunens vedtak om opphevelse skal etter stiftelsesloven § 55 b andre ledd meldes til Stiftelsestilsynet for registering i Stiftelsesregisteret. I denne sammenheng skal tilsynet etter stiftelsesloven § 55 d prøve om kommunens vedtak er i samsvar med særreglene i loven §§ 55 a til 55 c.

Det nærmere virkeområdet for å oppheve en stiftelse etter kapittel 6 A er regulert i stiftelsesloven § 55 a. Etter bestemmelsen gjelder kapittelet for stiftelser som (a) «har til formål å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde egnet bolig» og (b) «er opprettet av én eller flere kommuner». Begge vilkårene må være oppfylt for at kapittel 6 A skal komme til anvendelse.

Nærmere om sakene som Stiftelsesklagenemnda har avgjort:

Klagesak 2024/0757 gjaldt Trondheim kommunes vedtak om opphevelse av Boligstiftelsen i Trondheim. Stiftelsestilsynet vurderte at vilkåret om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner» i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b ikke var oppfylt, med den begrunnelse at boligstiftelsen i 2009 ble sammenslått med St. Jørgens Stiftelse, og at boligstiftelsen da fikk en oppretter som ikke var en kommune. Kommunen påklaget vedtaket.

Et sentralt tvistepunkt i saken var om oppretter av St. Jørgens Stiftelse, som følge av sammenslåingen i 2009, nå var å anse som en medoppretter av Boligstiftelsen i Trondheim, slik at boligstiftelsen ikke kunne oppheves etter stiftelsesloven §55 a første ledd bokstav b.

Tilsynet hadde i sin vurdering lagt til grunn at oppretter av en stiftelse på generelt grunnlag har en reell posisjon i stiftelsen som videreføres ved sammenslåingen med en annen stiftelse. Som bakgrunn for vurderingen hadde tilsynet vist til fusjonsrettslige kontinuitetsbetraktninger, og at stiftelsesloven gir oppretter grunnleggende rettigheter, samtidig som loven inneholder forbud/skranker overfor oppretter. Tilsynet hadde også vist til at stiftelsesloven ikke har regler som gir noen myndighet til å fjerne en oppretter fra sin posisjon, og at stiftelsesinstituttet bygger på en respekt for oppretters vilje i et evighetsperspektiv.

Nemnda vurderte at det etter stiftelsesloven § 53 første ledd gjelder et kontinuitetsprinsipp ved sammenslåing (fusjon) av stiftelser, som innebærer at overdragende stiftelsers «eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet» overføres til en annen stiftelse. Nemnda var imidlertid ikke enig med tilsynet i at det på generelt grunnlag kan fastsettes at oppretter har en slik posisjon i den overdragende stiftelsen at den videreføres i den overtakende stiftelsen ved sammenslåing. Nemnda uttalte følgende:

«Det er riktignok korrekt at det i stiftelsesloven er lovfestet visse rettigheter og plikter knyttet til oppretter, men det stiftelsesrettslige utgangspunktet er likevel at oppretteren ikke har noen sentral posisjon i den stiftelsen han eller hun har opprettet. Stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt som er uavhengig av oppretteren. Oppretteren har ingen eierposisjon i stiftelsen som kan sammenlignes med aksjonærenes posisjon i et aksjeselskap. Dette er helt åpenbart i vår sak der oppretteren døde for om lag 400 år siden. De reglene som gjelder for oppretteren etter stiftelsesloven er her helt uten betydning. Oppretterens sentrale interesse knytter seg til formålet han i sin tid fastsatte for stiftelsen. Når en stiftelse opphører ved sammenslåing med den annen stiftelse, ivaretas dette ved at den overdragende stiftelsens formål eller et beslektet formål videreføres i den overtakende stiftelsen.»

På denne bakgrunn kom nemnda til at oppretteren av St. Jørgens Stiftelse ved sammenslåingen i 2009 ikke fikk status som oppretter av Boligstiftelsen i Trondheim, slik at vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b var oppfylt.

Kommunens klage ble dermed tatt til følge, slik at kommunens vedtak om oppheving av Boligstiftelsen i Trondheim ble tillatt registrert i Stiftelsesregisteret. Nemndas vedtak er imidlertid gitt utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42.

Klagesakene 2024/0597 og 2024/0598 gjaldt Haugesund kommunes vedtak om opphevelse av Solvang boligstiftelse og Bjørgene boligstiftelse. Stiftelsestilsynet hadde nektet registrering av kommunens vedtak om opphevelse av de to boligstiftelsene, med den begrunnelse at vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b – om at stiftelsen er opprettet av «én eller flere kommuner» – ikke var oppfylt. Tilsynet viste til at stiftelsen var opprettet av både Haugesund kommune og Haugesund boligbyggelag, og vurderte at reglene i stiftelsesloven kapittel 6 A ikke gjelder for stiftelser som er opprettet av en kommune sammen med et boligbyggelag. Kommunen påklaget vedtaket.

Stiftelsesklagenemnda vurderte at lovens ordlyd og departementets uttalelser i lovforarbeidene var klar på at boligstiftelser som hadde andre opprettere enn kommuner, herunder boligbyggelag, ikke kan oppheves etter reglene i kapittel 6 A, men må følge de alminnelige reglene om omdanning i lovens kapittel 6.

I sakene var det ikke omstridt at boligbyggelaget var formell medstifter av boligstiftelsene. Boligbyggelaget hadde underskrevet stiftelsesdokumentet som oppretter og var registrert som oppretter i Stiftelsesregisteret. I lys av kommunens argumentasjon i saken – nærmere bestemt at boligbyggelaget kun var formell oppretter av praktiske årsaker og at boligbyggelaget ikke hadde tilført stiftelsen kapital ved opprettelsen – vurderte imidlertid nemnda også om det er en forutsetning for å anses som oppretter etter stiftelsesloven § 55 a første ledd bokstav b at boligbyggelaget har tilført stiftelsen kapital ved opprettelsen.

Nemnda viste til at lovens alminnelige utgangspunkt er et klart skille mellom den som oppretter en stiftelse, dvs. «oppretter» i lovens forstand og den som tilfører stiftelsen kapital:

«[…] Oppretter er den eller de som foretar den rettslige disposisjonen som etablerer stiftelsen. Etter stiftelsesloven § 9 er det oppretteren som utarbeider stiftelsesdokumentet og daterer og underskriver dette. Ofte er det oppretteren som tilfører stiftelsen midler til grunnkapitalen og annen egenkapital, men det behøver ikke være slik. Loven er ikke til hinder for at andre enn oppretteren tilfører kapitalen, eller at – slik som i saken her – bare én av flere opprettere tilfører stiftelsen kapital.»

Nemnda kunne videre ikke se at det var holdepunkter for annet enn at dette skillet også må være avgjørende i forhold til vilkåret i stiftelsesloven § 55 a første ledd b.

På denne bakgrunn opprettholdt nemnda tilsynets vedtak.

Det kan imidlertid komme endringer i stiftelsesloven kapittel 6 A, som tillater at boligstiftelser opprettet av kommuner og boligbyggelag i fellesskap kan oppheves. På regjeringens nettside fremgår det at dette er under utredning hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Bakgrunnen er at Stortinget, i forbindelse med vedtakelsen av nytt kapittel 6 A i stiftelsesloven, traff følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

I 2023 innhentet departementet en juridisk utredning fra professor Eivind Smith om juridiske grenser i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon for opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner og boligbyggelag i fellesskap. Smith har i sin utredning vurdert at verken Grunnloven eller EMK står i veien for å ta Stortingets anmodningsvedtak til følge.

Du kan lese mer om utredningen på regjeringen.no.