Lovlige og ulovlige avklaringer

(Av Peter Aadland, Seniorrådgiver i Klagenemndssekretariatet ([email protected]).

Grensen mellom lovlige og ulovlige avklaringer etter forskriften § 23-5, er ikke helt klar. I to ferske avgjørelser uttaler klagenemnda seg om hvor grensen går.

Sak 2019/679 

I den første saken, sak 2019/679 – som gjaldt rehabilitering av Steinkjer samfunnshus – var spørsmålet hvilken avklaringsadgang innklagede hadde ved håndteringen av en feilpriset post i klagers tilbud.

Det følger av forskriften § 23-5 at oppdragsgiver skriftlig kan be leverandørene avklare eller utfylle mottatte opplysninger og dokumentasjon innen en kort tilleggsfrist, dersom opplysningene eller dokumentasjonen synes å inneholde feil eller uklarheter. Av andre ledd fremgår det at en avklaring ikke skal medføre at tilbudet «forbedres».

Dette, sier nemnda, innebærer at avklaringen må skje “innenfor de rammer kravene til likebehandling og gjennomsiktighet setter” (avsnitt 25).

I et tilfelle som det foreliggende, hvor det var klart at det forelå en feil, og hvor det videre var hevet over tvil at klager leverte det rimeligste tilbudet, måtte det etter nemndas oppfatning være adgang til å foreta en avklaring:

“Nemnda viser til at den feilprisede posten kunne ha blitt prissatt til over 12 ganger gjennomsnittsprisen på den tilsvarende posten i de øvrige tilbudene, før det ville ha påvirket resultatet av tildelingsevalueringen” (avsnitt 27).

Avklaringen av klagers pris på den aktuelle prisposten, innebar under disse omstendighetene ikke et brudd på prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.

Sak 2019/144

I den andre saken, sak 2019/144 – som gjaldt oppføring av en ny skole og idrettshall i Kopervik – var spørsmålet om innklagede lovlig kunne etterspørre en beskrivelse av klagers ressursbruk/ressursplan.

Beskrivelsen hørte til tildelingskriteriet «Gjennomføringsevne», som var inndelt i underkriteriene kompetanse og oppgaveforståelse. For å vurdere det sistnevnte, skulle det blant annet legges vekt på leverandørenes beskrivelse av ressursbruk/ressursplan.

Klagers tilbud inneholdt ingen slik beskrivelse.

Etter utløpet av tilbudsfristen, tok innklagede kontakt med klager og ba om å få beskrivelsen ettersendt.

I dokumentet som klager da sendte inn, var det gitt en beskrivelse av ressursbruken til det tilbudte personellet – opplysninger som altså ikke fremgikk av klagers tilbud. Det ettersendte dokumentet, uttaler nemnda, inneholdt slik sett en endring av tilbudet som hadde direkte betydning for evalueringen av tilbudet. Det ettersendte dokumentet inneholdt videre en betydelig grundigere beskrivelse av hvordan klager så for seg å gjennomføre oppdraget:

“Det ettersendte dokumentet medførte dermed vesentlige justeringer av klagers opprinnelige tilbud, som det ville gå på bekostning av likebehandling av leverandørene om innklagede tok hensyn til, jf. forskriften § 23-5” (avsnitt 35).

Klagenemnda fant på denne bakgrunn at innklagede ikke hadde adgang til å vektlegge det ettersendte dokumentet ved evalueringen av klagers tilbud.