Forventet saksbehandlingstid
Avvisning
Frister for klager og innklagede
Prioriterte saker
Ulike sakstyper
Taushetsplikt
Dokumentasjon som må legges ved tilsvaret
Valg du må gjøre
Avvisning
Klagenemnda, og klagenemndas sekretariat, har i visse typetilfeller rett til å avvise en sak, eller bestemte anførsler i en sak.
Avvisning er vanligvis begrunnet med at klagen klart ikke kan føre frem, eller at den på grunn av andre forhold er uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda. Avvisning av saker skjer med hjemmel i klagenemndsforskriften §§ 6 og/eller 9. Nedenfor finner du en utdypet liste over typetilfeller som kan føre til avvisning.
Hvis din klage er avvist fra sekretariatet, har du rett til å klage inn avvisningen for klagenemndas leder. Lederen kan opprettholde avvisningsbeslutningen, eller bestemme at saken skal tas opp til behandling i klagenemnda. En slik klage må fremsettes innen 3 dager etter at du har mottatt avvisningen.
Avvisning skjer som regel i følgende typetilfeller:
- Klagen er ikke rettidig fremsatt.
- Klagen gjelder ikke unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av en anskaffelse.
- Klager mangler saklig klageinteresse.
- Eksempler:
- Klager har ingen tilknytning til anskaffelsen klagen gjelder, for eksempel ved at selskapet ikke har deltatt i konkurransen og heller ikke ville vært potensiell leverandør av det som er blitt anskaffet. Når det gjelder interesseorganer, må det vurderes konkret om disse kan ha saklig interesse.
- Anskaffelsen har tidligere vært påklaget, og klager fremmet ikke anførslene i den første saken.
- Innklagede erkjenner å ha brutt regelverket på det punkt klager har anført.
- Saken krever teknisk eller faglig innsikt eller kyndighet som klagenemnda ikke besitter.
- En avgjørelse av saken beror på bevisspørsmål som ikke er egnet for skriftlig saksbehandling.
- Klagen gjelder i det vesentligste forhold som ligger innenfor det innkjøpsfaglige skjønn.
- Klagenemnda mangler tilstrekkelig faktisk grunnlag til å ta stilling til saken, eller enkelte anførsler i saken.
- Klagen er gjort unødvendig vidløftig eller antall anførsler ikke kan sies å stå i et rimelig forhold til sakens viktighet.
- Klagers anførsler er for vage til at det er mulig å ta stilling til dem.
- Spørsmålet som er gjenstand for klagen er avgjort ved dom i første instans.