Gå til innhold

Utvalgte saker

Dato Saknr. Tittel Beskrivelse
15.06.2020 2020/515 Dialog om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav I sak 2020/515 tok klagenemnda stilling til om det var tillatt med dialog om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav etter utløp av tilbudsfristen. Slik klagenemnda så på saken, må det skilles mellom 1) situasjoner hvor tilbudet som ble levert innenfor utløp av tilbudsfristen, allerede inneholdt opplysninger om oppfyllelsen av det aktuelle kvalifikasjonskravet, men hvor disse opplysningene var mangelfulle, og 2) situasjoner hvor kvalifikasjonskravet faktisk ikke er oppfylt på tilbudstidspunktet. Om den førstnevnte situasjonen, der det opprinnelige tilbudet inneholder opplysninger som er relevante for det aktuelle kvalifikasjonskravet, uttalte Forenklingsutvalget i NOU 2014: 4 punkt 20.4.3 at dialogadgangen er vid. Dette utgangspunktet har blitt lagt til grunn av klagenemnda i flere saker, hvor oppdragsgivers dialog ble ansett å være i tråd med regelverket. I den andre situasjonen – hvor leverandøren ikke oppfyller kvalifikasjonskravet på tilbudstidspunktet – er det etter klagenemndas syn vanskelig å karakterisere en etterfølgende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet som en «ettersending» eller «supplering». Klagenemnda fant ikke rettslige holdepunkter for at dialogen også er ment å bli brukt for å avhjelpe kvalifikasjonskrav som ikke var oppfylt på tilbudstidspunktet. Klagenemnda uttalte videre at en oppdragsgivers dialog med leverandørene om hvordan de skal oppfylle kvalifikasjonskrav de ikke tilfredsstilte ved tilbudsfristens utløp, i realiteten innebærer en endring av forutsetningene for konkurransen, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2017/75. Dette vil innebære en forskjellsbehandling i relasjon til de leverandørene som – i respekt for kvalifikasjonskravene – ikke leverte tilbud i konkurransen. Klagenemnda kom derfor til at den dialog som var gjennomført i dette tilfellet var i strid med regelverket, og innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør.
12.10.2020 2020/788
20.09.2019 2019/589 Manglende vekting av tildelingskriterier I sak 2019/589 tok klagenemnda blant annet stilling til lovligheten av innklagedes evalueringsmodell. Det fulgte av konkurransegrunnlaget at kontrakt ville tildeles på bakgrunn av formelen S=P+K1+K2 der P representerte leverandørenes tilbudspris, K1 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Kvalitet», og K2 representerte leverandørenes score på tildelingskriteriet «Oppdragsorganisasjon». Oppfyllelsen av tildelingskriteriene K1 og K2 ble vurdert innenfor et spenn fra 0-15 millioner kroner der leverandørene ble gitt fradrag i tilbudsprisen basert på sin oppfyllelse av de to kvalitative tildelingskriteriene. Desto bedre løsninger leverandørene kunne tilby, desto større prisfradrag fikk de i tilbudsprisen. Dette resulterte i tilbudssummen (S). Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved at tildelingskriterienes relative vekt ikke ble oppgitt i konkurransegrunnlaget, men klagenemnda kom til at en slik evalueringsmodell ikke var mindre forutberegnelig eller etterprøvbar enn eksempelvis modeller der tildelingskriteriene vektes innenfor et nærmere angitt spenn, slik forskriften § 18-1 (6) åpner for.
14.05.2018 2018/158 Ikke brudd på regelverket i regjeringskvartal-saken I sak 2018/158 tok klagenemnda stilling til om bruken av Nordic Office of Architecture, som rådgiver i forkant av plan- og designkonkurransen for prosjektering av det nye regjeringskvartalet, utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Klager anførte at innklagede hadde brutt forskriften (2006) § 3-8 om rådgiverhabilitet, § 3-7 om habilitet etter forvaltningsloven § 6 og forskriften (2006) § 23-1 (8) og (9) om juryens uavhengighet. Klagers anførsler førte ikke frem.
12.01.2018 2018/7 Ulovlig direkte anskaffelse av skytjenester I sak 2018/7 tok klagenemnda stilling til om oppdragsgiver, i et avrop på en rammeavtale om IKT-driftstjenester, kunne kreve tjenestene levert som skyløsning. Klagenemnda fant at den løsningen som var beskrevet i rammeavtalen, og som tilbyderne dermed hadde konkurrert på å levere, var en «on premise-leveranse». Formuleringer i anskaffelsesdokumentene, om at man i fremtiden «… muligens vil […] se en blanding av eget datasenter og skytjenester» o.l., kunne ikke endre på dette. Klagenemnda fant videre at avropet utgjorde en vesentlig endring av rammeavtalen. På denne bakgrunn kom klagenemnda til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede ble ilagt et gebyr på 10 prosent av anskaffelsens verdi.
07.02.2018 2018/76 Innklagedes innleide konsulent var inhabil I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/76 måtte nemnda ta stilling til hvorvidt innklagedes innleide konsulent var inhabil. Klagenemnda uttalte at man ikke kunne bedømme den omstendighet at daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør hadde vært forloveren til konsulenten i 1981 og den senere profesjonelle kontakten mellom partene uavhengig av hverandre. Klagenemnda la også vekt på at forloverrelasjonen mellom konsulenten og daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør verken var gjort kjent internt i innklagedes organisasjon eller for leverandørene som deltok i konkurransen.
26.01.2018 2018/27 Høyest gjennomsnittlig rabattsats var ikke et ulovlig tildelingskriterium I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/23 var spørsmålet hvorvidt høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et ulovlig tildelingskriterium. Klagenemnda fremhevet at det følger av praksis at avgjørende er om tildelingskriteriet er egnet til å identifisere tilbudet med den laveste prisen. Dette beror på en konkret vurdering. Klagenemnda konkluderte med at høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et lovlig tildelingskriterium i foreliggende konkurranse.
21.09.2018 2018/329 Sak om endring av tildelingsevaluering – dissens I klagenemndas forente saker 2018/329, 2018/340 og 2018/341 hadde innklagede gjennomført en åpen anbudskonkurransen for inngåelse av to rammeavtaler for kjøp av henholdsvis kontor- og institusjonsmøbler og skole- og barnehagemøbler. Først gjennomførte innklagede en evaluering og tildeling, men endret så evalueringen og tildelingen på bakgrunn av at den første evalueringen var gjennomført i strid med regelverket. Nemnda var enig i at den opprinnelige måten å evaluere tilbudene på var i strid med regelverket. Klagerne anførte at endringen av evalueringen var ulovlig og at konkurransen måtte avlyses. I denne vurderingen delte klagenemnda seg i et flertall og et mindretall.
10.08.2017 2017/120 Tidspunkt for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav Klagenemndas avgjørelse sak 2017/120 gjaldt blant annet tidspunktet for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Klagenemnda bemerket at selv om det oftest er slik at kvalifikasjonskravene forutsettes bedømt på bakgrunn av de kvalifikasjonene som leverandørene har dokumentert at foreligger på tilbudstidspunktet, så beror tidspunktet for bedømmelsen på en tolkning av det aktuelle konkurransegrunnlaget. Nemnda påpekte at ønsket om å legge til rette for størst mulig konkurranse kan tilsi at en oppdragsgiver åpner for at et kvalifikasjonskrav først må være oppfylt på et senere tidspunkt, typisk ved kontraktsperiodens påbegynnelse.
07.07.2017 2017/104 Fremgangsmåte ved innhenting av dokumentasjon Klagenemndas avgjørelse i sak 2017/104 gjaldt innkjøp av nettverk-, server- og sikkerhetsprodukter. Det var stilt et krav om at alt utstyr skulle være CE-merket. Innklagede hadde innhentet dokumentasjon på oppfyllelse av dette kravet, ved selv å innhente fire dokumenter fra Huawei sine nettsider. Ordlyden i forskriften § 23-5 tilsier isolert sett at ettersending og avklaring av dokumentasjon skal skje «skriftlig» og «innen en kort tilleggsfrist» satt av oppdragsgiver. Nemnda viste imidlertid til at begrunnelsen for den utvidede adgangen i forskriften § 23-5 til å få ettersendt opplysninger og dokumentasjon, er å tilrettelegge for mer effektive anskaffelser, ved at færre leverandører må avvises på grunn av mangelfull dokumentasjon, feil, uklarheter eller lignende. Sett hen til at dokumentasjonen ikke endret tilbudet og fantes tilgjengelig på produsentens nettside, måtte innklagede under omstendighetene ha anledning til innhente denne dokumentasjonen på egenhånd.
1 2 3 5