Utvalgte saker

Dato Saknr. Tittel Beskrivelse
14.05.2018 2018/158 Ikke brudd på regelverket i regjeringskvartal-saken I sak 2018/158 tok klagenemnda stilling til om bruken av Nordic Office of Architecture, som rådgiver i forkant av plan- og designkonkurransen for prosjektering av det nye regjeringskvartalet, utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Klager anførte at innklagede hadde brutt forskriften (2006) § 3-8 om rådgiverhabilitet, § 3-7 om habilitet etter forvaltningsloven § 6 og forskriften (2006) § 23-1 (8) og (9) om juryens uavhengighet. Klagers anførsler førte ikke frem.
12.01.2018 2018/7 Ulovlig direkte anskaffelse av skytjenester I sak 2018/7 tok klagenemnda stilling til om oppdragsgiver, i et avrop på en rammeavtale om IKT-driftstjenester, kunne kreve tjenestene levert som skyløsning. Klagenemnda fant at den løsningen som var beskrevet i rammeavtalen, og som tilbyderne dermed hadde konkurrert på å levere, var en «on premise-leveranse». Formuleringer i anskaffelsesdokumentene, om at man i fremtiden «… muligens vil […] se en blanding av eget datasenter og skytjenester» o.l., kunne ikke endre på dette. Klagenemnda fant videre at avropet utgjorde en vesentlig endring av rammeavtalen. På denne bakgrunn kom klagenemnda til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede ble ilagt et gebyr på 10 prosent av anskaffelsens verdi.
07.02.2018 2018/76 Innklagedes innleide konsulent var inhabil I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/76 måtte nemnda ta stilling til hvorvidt innklagedes innleide konsulent var inhabil. Klagenemnda uttalte at man ikke kunne bedømme den omstendighet at daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør hadde vært forloveren til konsulenten i 1981 og den senere profesjonelle kontakten mellom partene uavhengig av hverandre. Klagenemnda la også vekt på at forloverrelasjonen mellom konsulenten og daværende daglige leder og hovedaksjonær hos valgte leverandør verken var gjort kjent internt i innklagedes organisasjon eller for leverandørene som deltok i konkurransen.
26.01.2018 2018/27 Høyest gjennomsnittlig rabattsats var ikke et ulovlig tildelingskriterium I klagenemndas avgjørelse i sak 2018/23 var spørsmålet hvorvidt høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et ulovlig tildelingskriterium. Klagenemnda fremhevet at det følger av praksis at avgjørende er om tildelingskriteriet er egnet til å identifisere tilbudet med den laveste prisen. Dette beror på en konkret vurdering. Klagenemnda konkluderte med at høyest gjennomsnittlig totalrabatt var et lovlig tildelingskriterium i foreliggende konkurranse.
21.09.2018 2018/329 Sak om endring av tildelingsevaluering – dissens I klagenemndas forente saker 2018/329, 2018/340 og 2018/341 hadde innklagede gjennomført en åpen anbudskonkurransen for inngåelse av to rammeavtaler for kjøp av henholdsvis kontor- og institusjonsmøbler og skole- og barnehagemøbler. Først gjennomførte innklagede en evaluering og tildeling, men endret så evalueringen og tildelingen på bakgrunn av at den første evalueringen var gjennomført i strid med regelverket. Nemnda var enig i at den opprinnelige måten å evaluere tilbudene på var i strid med regelverket. Klagerne anførte at endringen av evalueringen var ulovlig og at konkurransen måtte avlyses. I denne vurderingen delte klagenemnda seg i et flertall og et mindretall.
10.08.2017 2017/120 Tidspunkt for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav Klagenemndas avgjørelse sak 2017/120 gjaldt blant annet tidspunktet for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Klagenemnda bemerket at selv om det oftest er slik at kvalifikasjonskravene forutsettes bedømt på bakgrunn av de kvalifikasjonene som leverandørene har dokumentert at foreligger på tilbudstidspunktet, så beror tidspunktet for bedømmelsen på en tolkning av det aktuelle konkurransegrunnlaget. Nemnda påpekte at ønsket om å legge til rette for størst mulig konkurranse kan tilsi at en oppdragsgiver åpner for at et kvalifikasjonskrav først må være oppfylt på et senere tidspunkt, typisk ved kontraktsperiodens påbegynnelse.
07.07.2017 2017/104 Fremgangsmåte ved innhenting av dokumentasjon Klagenemndas avgjørelse i sak 2017/104 gjaldt innkjøp av nettverk-, server- og sikkerhetsprodukter. Det var stilt et krav om at alt utstyr skulle være CE-merket. Innklagede hadde innhentet dokumentasjon på oppfyllelse av dette kravet, ved selv å innhente fire dokumenter fra Huawei sine nettsider. Ordlyden i forskriften § 23-5 tilsier isolert sett at ettersending og avklaring av dokumentasjon skal skje «skriftlig» og «innen en kort tilleggsfrist» satt av oppdragsgiver. Nemnda viste imidlertid til at begrunnelsen for den utvidede adgangen i forskriften § 23-5 til å få ettersendt opplysninger og dokumentasjon, er å tilrettelegge for mer effektive anskaffelser, ved at færre leverandører må avvises på grunn av mangelfull dokumentasjon, feil, uklarheter eller lignende. Sett hen til at dokumentasjonen ikke endret tilbudet og fantes tilgjengelig på produsentens nettside, måtte innklagede under omstendighetene ha anledning til innhente denne dokumentasjonen på egenhånd.
22.06.2016 2016/95 Kompensasjon av merverdiavgift ikke en direkte subsidie i forskriftens forstand Klagenemnda tok i sak 2016/95 stilling til om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, kunne anses som en direkte subsidie etter forskriften § 1-2 (3).
18.07.2016 2016/115 Vedståelsesfristen var forlengt i tråd med regelverket, sjølv om dato og klokkeslett ikkje var angitt. I klagenemnda si sak 2016/115 hadde innklaga gjennomført ein konkurranse med forhandling om "entreprise E51 Driftskontroll" i samband med utbygging av Odderøya renseanlegg. Klagar førte mellom anna fram at innklaga hadde brote regelverket ved å inngå kontrakt med valde leverandør utan at vedståelsesfristen hadde blitt forlengt på riktig måte. Dette var grunngjeve med at e-posten frå valde leverandør der det blei stadfesta at vedståelsesfristen blei forlengt, ikkje angav dato og klokkeslett. I forlenginga av dette hevda klagar at det måtte sjåast på som ei ulovleg direkte anskaffing å inngå kontrakt med valde leverandør.
10.12.2015 2015/143 Tilbydernes evalueringspris skal i utgangspunktet oppgis i begrunnelsen i en lavest-pris konkurranse Klagenemnda har i sak 2015/143 for første gang vurdert begrunnelsesplikten i en lavest-pris konkurranse, hvor innklagede i tildelingsbegrunnelsen ikke opplyste om evalueringsprisen.